BORETTSLAG / NÆRING

NÆRING

Investeringen i et solcelleanlegg gir åpenbare energifordeler for bedrifter. De fleste bedrifter i Norge har en stor, uutnyttet energiressurs: arealet på taket. Ved å installere et solcelleanlegg kan dere utnytte denne ressursen og produsere ren strøm hver dag, noe som har positiv innvirkning på både miljøet, CO2-utslippene og strømregningen.

Ved å velge solceller sender man også et sterkt signal om samfunnsansvar og miljøbevissthet. Med et solcelleanlegg kan bedriften din føre an i klimakampen og bidra aktivt til å redusere den globale miljøpåvirkningen. I tillegg er investeringen i et solcelleanlegg ikke bare positivt for miljøet, men også svært lønnsomt. Et slikt anlegg bidrar aktivt til å redusere strømregningen i bedriften og tiltrekker også flere kunder og samarbeidspartnere.

Dermed er et solcelleanlegg ikke en vanlig investering, men representerer heller et aktivt valg om å bidra til en mer miljøvennlig fremtid – til glede for både bedriften og samfunnet.

 

Solenergi bidrar til å øke omsetningen og konkurranseevnen

Dere kan også ha glede av et solcelleanlegg i forbindelse med markedsføring og rekruttering av nye medarbeidere. Stadig flere nordmenn engasjerer seg direkte eller indirekte i klimaspørsmål. Derfor ønsker også flere å være en del av og samarbeide med bedrifter som prioriterer klimahensyn. Ved å installere et solcelleanlegg signaliserer bedriften din at dere bryr dere om miljøet og samfunnet. Dermed blir bedriften også mer attraktiv som arbeidsplass og samarbeidspartner.

Solcelleanlegg gir trippel bunnlinje

Et begrep som er godt innarbeidet i næringslivet, er «dobbel bunnlinje»: at bedrifter har et ansvar for samfunnet i tillegg til egen inntjening. Med den økte miljøbevisstheten de siste årene er enda et begrep innført: «tredobbel bunnlinje». Nå forventes det at bedrifter også fokuserer på miljøpåvirkning i tillegg til samfunnsansvar og den økonomiske bunnlinjen. Et solcelleanlegg installert på taket har en positiv effekt på alle disse tre bunnlinjene, og bedriften kan dra fordel av dette i både markedsføringen og rekrutteringen.

 

 

SAMEIE / BORETTSLAG

 

Mange borettslag og sameier har stort felles takareal, høyt oppe med mye sol og stort forbruk av strøm i bygget. De er med andre svært godt egnet for solcelleanlegg.

 

Manglende støtteordninger

Enova har ingen støtteordninger for solceller på borettslag og sameier. Nå er det ikke slik at alle borettslag trenger offentlig støtte for å være lønnsomme. Mange får regnestykket til å gå opp, men så lenge privatboliger enkelt får støtte av Enova, føles det nok litt urettferdig i mange tilfeller.

I Oslo kommune finnes det mulighet for støtte for slike anlegg, men det krever en del innsats i praksis. Borettslaget må først engasjere en godkjent ENØK-konsulent for å utarbeide en rapport. Hvis konsulenten anbefaler solceller, kan man få kroner 1,50 per kilowatt-time med estimert årseffekt av Oslo kommune. Det vil gjerne si ca. 10 prosent støtte når det kommer til stykket.

Investering og fordeling

Solceller er som oftest lønnsomt for boligsameier og blokker. Men et spørsmål som ofte gjør at investeringsbeslutningen stopper opp er: Hvordan skal regningen for solcelleanlegget fordeles, og hvem skal dra nytte av den billigere strømmen som produseres?

Solceller har en investeringskostnad, og deretter produserer de strøm kostnadsfritt med en levetid på 30 år eller mer.

Skal dagens beboere betale for at fremtidens beboere skal få gratis strøm? Formodentlig vil jo slik gratis strøm vise seg i boligprisen til de som selger, på samme måte som lav husleie er positivt, men det kan være et vanskelig argument å få alle til å forstå.

Et annet spørsmål er om det er de som er hjemme på dagen eller på sommeren skal få lavere strømregning, eller om denne skal fordeles jevnt, for eksempel basert på antall kvadratmeter.

Vi mener det smarteste er å bruke energien på fellesanlegget, slik at alle kan nyte godt av det.

 


 TRYKK HER, SÅ KOMMER VI PÅ BEFARING OG GIR DERE ET RIKTIG TILBUD FOR DERES BEHOV